Velkommen til verden Naiia ❤️
Endelig har den lille prinsessa vår kommet 🌸
Etter ei helg med masse følelser, spenning, nerver og glede hadde vi oppmøtetid på St.Olavs kl 0900. Vi var nr 3 i køen på operasjonssalen og eksakt tidspunkt for vår del var vanskelig å forutse.
Når vi kom fikk vi vårt eget rom på barselavd. Den skulle vi få beholde under hele oppholdet. Så startet ventetiden… Det virket som uendelige lange timer.. Men det positive med det var at vi ble oppdatert underveis om hvordan vi lå an i løypa av jordmor. Programmet på operasjonssalen var tettpakket. Men Ca kl 12 ble det lagt inn kateter og jeg fikk paracet og ibux. Nå var det hele snart i gang og hjertene til Steini og meg slo litt fortere.. Nervene var i helspenn!!! Men samtidig var det masse glede over å snart se babyen vår❤️
Vi roet nervene med å se litt serier på PC’en mens vi ventet. Kl 1325 kom jordmor å hentet oss… Jeg ble kjørt ned i senga mi på operasjonssalen. Der stod det mange mennesker å ventet på oss. Steini måtte vente i gangen til jeg hadde fått spinalbedøvelse. Tror han synes det var langtekkelig å vente på gangen. Heldigvis møtte han visstnok noen koselige folk å prate med utenfor operasjonssalen som tok fokuset bort fra ventetiden.
Spinalbedøvelsen som jeg hadde grudd meg til, gikk over all forventning. Det var ikke noe å grue seg til i det hele tatt. Jeg hadde veneflon i begge hender og måleinstrumenter over alt. Følte at de passet godt på meg og babyen.
Så ble Steini hentet inn. Han så jo riktig så staselig ut når han kom inn til meg med hette, munnbind, frakk og hansker 😂😊 han fikk sitte ved siden av meg oppe ved hodet under hele inngrepet.
Alle på operasjonssalen var virkelig supre til å roe ned en nervøs mamma og pappa. Så koselig å være der, virkelig! De bak forhenget snakket litt om løst og fast å forklarte ting nøye underveis.
Så startet de.. Det var en skikkelig merkelig følelse å kjenne på at noen driver å «roter rundt» i magen din, uten at man egentlig kjenner hva som skjer. Underveis fikk jeg en stor blødning når de åpnet livmorveggen.. Da ble det en litt annen stemning i rommet og legene ble litt mer stresset og konsentrerte… Men de fikk stoppet det ganske raskt.
Det neste vi hørte var små klynk av jenta vår, og tårene trillet for mamma og pappa som satt bak forhenget å ventet på mirakelet sitt ❤️
Og endelig!! Der dukket hun opp! En frisk og fin og helt perfekt liten jente på 3200 gram og 49cm.. Jordmor tørket av henne litt og Stein fikk klippe navlesnoren før hun kom på brystet mitt. Da var alt glemt… hva de holdt på med i magen min ble da plutselig ubetydelig når Naiia kom på brystet mitt. En helt fantastisk og overveldende opplevelse! ❤️
Keisersnittet var faktisk ikke noe å grue seg til. En flott fødsel og opplevelse ble det. Selv om jeg mistet litt for mye blod er formen veldig god nå i dag.
Nå koser vi oss glugg på barsel med nurket vårt, bortsett fra at det er hinsides varmt da. 33-34 grader utenfor og altfor varmt inne på rommet. Hadde St Olav hatt et fungerende klimaanlegg for dager som dette, så hadde opplevelsen vært perfekt. Det eneste positive for Steini med at det er såpass varmt, er at han får kjøpe is til oss på 7/11 litt for mange ganger i løpet av dagen. Alt går litt bedre og enklere så lenge han får seg litt iskrem i gitte situasjoner har jeg funnet ut 😂
Navnet som prinsessa vår fikk er et litt spesielt navn. Naiia var det Stein som foreslo. Det betyr nemmelig lillesøster på grønlandsk. Det kunne ikke passet bedre for en bonusfamilie som oss! Hun er jo alle barna våre sin felles lillesøster! Og navnet, slik vi valgte å skrive det, er hun foreløpig alene om å ha i Norge. Vi elsker iallefall navnet hennes og prinsessa vår❤️